Bilderettigheter for journalister og fotografer

To regelsett avgjør hva du kan gjøre med et bilde: opphavsretten (hvem som eier bildet) og retten til eget bilde (personene på bildet). Et fotografi er beskyttet i fotografens levetid pluss 15 år, og minst 50 år. Et bilde av en person kan som hovedregel ikke publiseres uten samtykke – med viktige unntak for aktuelle hendelser og saker av allmenn interesse.

Kort fortalt

  • LovÅndsverkloven 2018
  • Retten til eget bilde§ 104
  • Vernetid fotoFotografens liv + 15 år, minst 50 år
  • StraffBøter eller fengsel, §§ 79–80

Unntakene i § 104 Alle guider


Opphavsrett: hvem eier bildet?

Fotografen – med mindre noe annet er avtalt.

Åndsverkloven skiller mellom fotografiske verk (med verkshøyde) og fotografiske bilder uten verkshøyde. Også et enkelt nyhetsbilde er vernet: Et fotografisk bilde er beskyttet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men alltid minst 50 år fra bildet ble tatt (SNL: fotografiers rettsbeskyttelse).

For frilansere er det avgjørende hva du avtaler: Gir du redaksjonen rett til én publisering, nettbruk, arkiv eller videresalg? Avtal det skriftlig. Bruker du andres bilder, trenger du tillatelse fra rettighetshaveren – også når bildet ligger fritt på nett.

Egne bilder

Du eier dem. Avtal hvor og hvor lenge oppdragsgiveren kan bruke dem.

Andres bilder

Krever tillatelse og kreditering. «Funnet på nett» er ingen lisens.

Ansattes bilder

For fast ansatte regulerer avtaler og arbeidsforhold hvem som kan bruke stoffet.


Retten til eget bilde – åndsverkloven § 104

Hovedregel: samtykke. Unntak: aktualitet og allmenn interesse.

Etter § 104 kan et fotografi som avbilder en person, «ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når …» (åndsverkloven, lovvedtak 53 (2017–2018)). Unntakene er:

UnntakTypisk eksempel
Avbildningen har aktuell og allmenn interessePolitikere i debatt, nyhetshendelser
Personen er mindre viktig enn bildets hovedinnholdEn forbipasserende i et gatebilde
Forsamlinger, opptog i fritt rom eller hendelser av allmenn interesse17. mai-tog, demonstrasjoner, idrettsarrangementer
Fotografens egen reklame for virksomheten (uten innsigelse)Portrett i fotografens portefølje
Visse andre tilfeller (§ 33 annet ledd, § 37 tredje ledd)Særlige lovbestemte situasjoner

Vernet gjelder i personens levetid og 15 år etter dødsåret. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel (§§ 79–80).

Presseetikk i tillegg: Selv om loven tillater publisering, krever Vær Varsom-plakaten særlig varsomhet med barn, ofre og personer i krise. Se presseetikk.


Personvern og journalistikk

Journalistikk har unntak fra store deler av personvernreglene.

Personopplysningsloven § 3 gjør unntak fra GDPR for behandling av personopplysninger for journalistiske formål, og for redaktørstyrte medier gjelder unntak fra store deler av forordningen (Helsedirektoratet om rettslige rammer). Unntaket gjelder journalistikken – ikke for eksempel nyhetsbrev, markedsføring eller kundelister.


Kollektive vederlag for bilder

Når bilder og tekster kopieres i undervisning og arbeidsliv, krever Kopinor inn vederlag og fordeler pengene til medlemsorganisasjonene, blant dem Norsk Journalistlag (SNL: Kopinor). Norwaco forvalter rettigheter til lyd og audiovisuelle verk og eies av 36 medlemsorganisasjoner, blant dem BONO og Norsk Redaktørforening (SNL: Norwaco). Les mer i guiden om vederlag og stipender.


Ofte stilte spørsmål

Fotografen eier opphavsretten, med mindre noe annet er avtalt. Fast ansatte og frilansere bør avklare bruksretten skriftlig.

Bare innenfor unntakene i åndsverkloven § 104, for eksempel når bildet har aktuell og allmenn interesse, eller viser en forsamling eller hendelse av allmenn interesse.

Et fotografisk bilde er beskyttet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men minst 50 år fra det ble tatt.

Personopplysningsloven § 3 gjør unntak for journalistiske formål, og redaktørstyrte medier har unntak fra store deler av forordningen.

Nei. Pressekortet dokumenterer at du jobber journalistisk, men endrer ikke reglene for opphavsrett eller retten til eget bilde.


Kilder

Oppdatert: oktober 2026. Regler, satser og priser hos andre kan endre seg; det gjeldende står alltid hos kilden selv.


Les videre

Fotografering på offentlig stedRegler og samtykke.PresseetikkVær Varsom-plakaten og PFU.KildevernNår du kan nekte å oppgi kilder.InnsynsrettSlik bruker du offentleglova.Pressekort for fotograferFor pressefotografer og fotografer som publiserer.Bruk av pressekortetNår du kan vise kortet – og når ikke.

Fotograferer eller skriver du journalistisk? Med NFJ-pressekortet kan du vise kilder og arrangører hvilken rolle du har.

Søk om pressekort

1 000 kr for 12 måneder · kun for personer over 18 år · ingen angrerett – personlig produsert kort · ingen medlemskap

© NFJ – Freelance Journalists Association Limited