Kildevern: regler for journalister i Norge

Kildevern er retten for redaktører, journalister og andre medarbeidere i redaksjoner til å nekte å oppgi hvem som er kilde for en opplysning. Retten står i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11 og bygger på ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Retten kan bare pålegge å oppgi kilden når tungtveiende samfunnsinteresser krever det.

Kort fortalt

  • LovStraffeprosessloven § 125, tvisteloven § 22-11
  • GrunnlagEMK art. 10 (ytringsfrihet)
  • EtikkVær Varsom-plakaten 3.4
  • UnntakBare ved tungtveiende samfunnsinteresser

Hvem er vernet? Alle guider


Hva er kildevern?

Store norske leksikon definerer kildevern som «medienes, redaktørenes og journalistenes rett til ikke å oppgi sine kilder» – også når de vitner i retten (SNL: kildevern). Retten er en del av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10. Uten kildevern ville færre våge å varsle om kritikkverdige forhold.

Før 1951 hadde journalister ingen særlig beskyttelse og var underlagt vanlige vitneregler. En lovendring i 1951 imøtekom i stor grad pressens krav, og vilkårene for å pålegge vitneplikt ble strammet inn ytterligere i 1999 (SNL).


Hvem er vernet?

Ikke bare redaktøren.

Redaktører

Kan nekte å oppgi hvem som er forfatter av en artikkel eller kilde for en opplysning – også hvis opplysningen ikke er publisert, når den er gitt til bruk i redaksjonelt arbeid.

Medarbeidere

Ansatte i forlag, redaksjoner, nyhetsbyråer og trykkerier som får kjennskap til kilden gjennom arbeidet, har samme rett.

Kringkasting

Reglene gjelder tilsvarende for kringkastingsselskaper og deres ansatte.

Kilde: SNL: kildevern. Om frilansere og andre som publiserer journalistikk utenfor en redaksjon, er omfattet, avhenger av situasjonen – søk juridisk råd ved konkrete saker.


Når kan retten pålegge å oppgi kilden?

Retten kan pålegge vitneplikt etter en helhetsvurdering når tungtveiende samfunnsinteresser tilsier det og opplysningen er av vesentlig betydning for sakens oppklaring. Har kilden avslørt forhold av samfunnsmessig betydning, kan vitnet bare pålegges å oppgi navnet når det er «særlig påkrevd». Retten kan beslutte at forklaringen gis for lukkede dører med taushetsplikt.

Merk: Dette er en generell oversikt. Står du i en konkret sak, kontakt redaktøren, fagorganisasjonen din eller en advokat.


Kildevern i praksis – også digitalt

Etikk

Vær Varsom-plakaten punkt 3.4 slår fast at kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn (SNL).

Digitale spor

Telefon-, e-post- og nettspor brukes i økende grad til å identifisere kilder. Mange redaksjoner krypterer tipskanaler, e-post og meldinger.

Rutiner

Avtal tydelig med kilden hva anonymitet betyr, og del ikke identiteten med flere enn nødvendig.


Ofte stilte spørsmål

I straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11. Det bygger på ytringsfriheten i EMK artikkel 10.

Bare unntaksvis: Retten kan pålegge det når tungtveiende samfunnsinteresser krever det og opplysningen er vesentlig for saken. Ved avsløring av forhold av samfunnsmessig betydning kreves at det er særlig påkrevd.

Loven verner redaktører og medarbeidere i redaksjoner, forlag, byråer og kringkasting. For frilansere avhenger det av situasjonen; søk råd i konkrete saker.

Nei. Kildevernet følger av loven og rollen i redaksjonelt arbeid, ikke av et pressekort.


Kilder

Oppdatert: oktober 2026. Regler, satser og priser hos andre kan endre seg; det gjeldende står alltid hos kilden selv.


Les videre

BilderettigheterOpphavsrett og retten til eget bilde.Fotografering på offentlig stedRegler og samtykke.PresseetikkVær Varsom-plakaten og PFU.InnsynsrettSlik bruker du offentleglova.Pressekort for fotograferFor pressefotografer og fotografer som publiserer.Bruk av pressekortetNår du kan vise kortet – og når ikke.

Jobber du med kilder i journalistisk arbeid? Med NFJ-pressekortet kan du vise hvilken rolle du har når du tar kontakt.

Søk om pressekort

1 000 kr for 12 måneder · kun for personer over 18 år · ingen angrerett – personlig produsert kort · ingen medlemskap

© NFJ – Freelance Journalists Association Limited